Dyrking av svedjerug
Spiringsdyktighet i helsekost-kornet
Helkorn av svedjerug kjøpt som matvare kan som regel brukes som såkorn, forutsatt at kornet ikke er varmebehandlet eller skadet. Svedjerug solgt som “hele korn” (f.eks. via helsekost eller møller) er normalt rå og spiredyktig. Erfaringer viser at slikt korn fint kan spire og gro i norsk klima.
Det vil si at man kan kjøpe økologisk svedjerug-helkorn og så det ut, slik mange gjør for å dyrke egne “rug-spirer” eller grønngjødsling
Svedjerug er svært tilpasningsdyktig til norsk klima. Denne kornsorten er toårig (overvintrende) og kjent for ekstrem vinterherdighet. Den skal sås på sensommeren/høsten og overlever vinteren for så å vokse videre og sette aks neste år.
Svedjerug har vist seg levedyktig selv under tøffe forhold – blant annet er det dokumentert avling på 500 moh i Lom og 800–900 moh i Valdres.
Tips: Fordi spireevnen kan variere med lagring og batch, kan det lønne seg å testspire noen frø innendørs før du sår store mengder. Mattilsynet anbefaler generelt at man er bevisst på frøets spireevne når man bruker egen såvare
Legg f.eks. 20 korn på fuktig papir noen dager for å se om majoriteten spirer. Ferske, ubehandlede rugkorn pleier å ha god spireevne (ofte 85–95 %), så spirer færre enn dette bør man vurdere å skaffe friskere såkorn.
Risikoer ved å bruke matholdskorn fremfor sertifisert såkorn
Hovedulempen ved å bruke korn fra matvarebutikk som såkorn er mangelen på kvalitetskontroll sammenlignet med sertifisert såkorn. Sertifiserte såkornpartier er renset, kontrollert for sykdommer og ugrasfrø og ofte behandlet (f.eks. med varme/SteamJet i økologisk produksjon) for å drepe eventuelle soppsporer
Når du sår uoffisielt korn tar du en viss risiko:
- Frøoverførte sykdommer: Soppen naken sot og andre sykdommer kan følge med kornet og smitte planten. Ubehandlet såkorn kan spre slike sykdommer i åkeren. Bruk av sertifisert (eventuelt beiset eller varmebehandlet) såkorn reduserer denne risikoen betraktelig. Sjekk kornene – er de misfarget eller lukter muggent, bør de ikke sås.
- Ugras og fremmede frø: Korn solgt som mat kan inneholde spor av ugrasfrø. Én særlig fryktet art er floghavre, som er karanteneføre ugras i Norge. Mattilsynet påpeker at man må gjennomføre grundig floghavrekontroll om man bruker egen høstet såkornmattilsynet.no. Kjøper du helkorn fra ukjent opphav, kan du risikere å få med floghavre eller annet ugras. (Økologisk helkorn fra norske leverandører vil oftest være relativt rent, men det finnes ingen garanti uten sertifisering.)
- Variabel spireevne og kvalitet: Matholdskorn testes ikke nødvendigvis for spireprosent. Lagerforhold kan ha påvirket evnen til å spire. Kornet kan også være høstet i en annen klima sone (importert) og kan ha dårligere overvintringsevne enn norske sorter. Sertifisert såkorn garanteres derimot å oppfylle minstekrav til spireevne og sortsekthet.
- Sortsekthet og ytelser: Svedjerug solgt som mat burde være den tradisjonelle sorten (Tvengsberg), men det er ingen formell garanti for sortsrenhet utenom sertifisering. Sertifisert såkorn av svedjerug vil være den godkjente bevaringssorten ‘Tvengsberg’nibio.no, som man vet egenskapene til. Med tilfeldig mathavre/rug risikerer man blanding av sorter.
Kort oppsummert vil agronomer advare om at bruk av ikke-sertifisert korn kan føre til spredning av uønskede sykdommer/ugras og variable resultater i åkeren. Dette betyr ikke at du ikke kan lykkes – mange hobbydyrkere bruker eget korn – men man bør være ekstra oppmerksom. Rens kornet godt før såing og hold øye med åkeren for tegn til sykdom eller ugras som du ikke vil la spre seg.
Anbefalinger fra agronomer og frøforhandlere
Fagfolk anbefaler generelt å bruke sertifisert eller kontrollert såkorn når det er tilgjengelig, for å sikre både god spireevne, frirenhet og riktig sortsvalg. I tilfellet svedjerug finnes det faktisk et godkjent såkorn av den gamle sorten: Svedjerug ‘Tvengsberg’ er registrert som bevaringsverdig sort i Norge
Det var denne opprinnelige skogfinske rugen som ble reddet av 7 spirende korn funnet på Finnskogen, og sorten er nå oppformert slik at såkorn er tilgjengelig via nisjekanaler. Økologisk Spesialkorn (Sigdal Mølle) står som vedlikeholder av sorten og har fått den godkjent som bevaringssort
Dersom du får tak i såkorn fra en aktør som Økologisk Spesialkorn/Sigdal Mølle, vil det være å foretrekke. Da vet du at du sår ekte ‘Tvengsberg’ svedjerug, dyrket frem under kontroll for å være frisk og spiredyktig. Agronomer påpeker at bruk av sertifisert såkorn sikrer at frøene er fri for alvorlige sykdommer og ugras, noe som er viktig spesielt i økologisk drift uten kjemiske hjelpemidler
Samtidig er det verdt å nevne at svedjerug dyrkes i dag mest av økologiske entusiaster, og mange bønder tar vare på eget såkorn fra år til år
I praksis vil derfor en del frøutveksling skje utenom de store kommersielle kanalene. Dersom du bruker helsekost-korn, anbefaler ekspertene (jf. Mattilsynet) at du tar dine forholdsregler: Rens kornet, test spiringen, og vær obs på uønskede følger
Mange har gjort dette med hell, men det hviler et større ansvar på deg som dyrker for å sikre sunn åker.
Til syvende og sist er det viktigste rådet å skaffe frø fra en kjent kilde. Enten det er fra en sertifisert såvareforhandler eller en erfaren bonde som har dyrket svedjerug lenge, vil du være tryggere enn om du kjøper en ukjent pose “rug” i butikken.
Hvor kan man få tak i godkjent/anbefalt såkorn?
Siden svedjerug er et nisjeprodukt, finner du det ikke hos alle vanlige frøutsalg. Her er noen mulige kilder til såkorn (på kjøp eller byttebasis):
- Økologisk Spesialkorn / Sigdal Mølle: Denne mølla i Sigdal oppformerer urkorn og selger både mel og hele korn. De tilbyr økologisk svedjerug helkorn i 1 kg og 5 kg sekker, som kan brukes til såing. Sigdal Mølle (firmaet bak heter Økologisk Spesialkorn DA) er autorisert som såkornforretning, og deres korn kommer fra godkjente kontraktdyrkere. Å kjøpe fra dem vil gi deg sertifisert såvare av ‘Tvengsberg’. Prisnivået for hele korn er omtrent 40–50 kr/kg, så det er relativt rimelig å skaffe noen kilo til såing. Bestilling kan gjøres i deres nettbutikk eller ved å kontakte dem direkte.
- Norsk Urkorn / Gullimunn: I Trøndelag finnes andelsmølla Gullimunn SA (Inderøy) som jobber med gamle kornslag. De dyrker og selger mel av blant annet svedjerug, og sorten de bruker er ‘Tvengsberg’. Selv om Gullimunn primært selger matmel, har de et nettverk av bønder som dyrker svedjerug. Det kan være verdt å kontakte dem eller Norsk Urkorn AS (en annen aktør innen urkorn) for å høre om tilgang på såkorn. Ofte vil disse miljøene kunne avse noe helt korn til andre dyrkere ved forespørsel.
- Erfarne svedjerug-dyrkere: Flere økobønder rundt om i landet dyrker svedjerug i liten skala og selger/bytter overskudd av såkorn. For eksempel nevner Datsja-bloggen at Johan Swärd i Brandbu (Oppland) er “en av mange dyrkere av den gamle sorten og hos han kan man få kjøpt større kvanta”. Johan Swärd har i en årrekke jobbet med gamle kornsorter (han har bl.a. etablert Norsk Bruksgenbank for korn), og kan være en verdifull kontakt for kvalitetsfrø. Ta eventuelt kontakt via nettverk (f.eks. Norges Vel/Norsk Bruksgenbank eller landbruksfora) for å finne slike dyrkere.
- Frøfirmaer og organisasjoner: Tradisjonelle frøforhandlere som Solhatt Økologiske Frø fokuserer mest på grønnsaksfrø, men de har inkludert svedjerug i sin beredskapsfrø-pakke. I Solhatts “Beredskapshagen”-frøsamling følger det med 300 g såkorn av svedjerugdatsja.no. Dette indikerer at de har tilgang på frø; muligens kan Solhatt kontaktes for å kjøpe svedjerug separat, selv om det ikke står som eget produkt i katalogen. Også foreningen KVANN (Norwegian Seed Savers) kan være en arena – medlemmer der deler av og til frø av gamle kornsorter på byttemarkeder. NordGen (den nordiske genbanken) oppbevarer også flere varianter av svedjerug, men utsendelse derfra er mest aktuelt for avls- og bevaringsformål.
Som man ser, er ikke Felleskjøpet og de store kjedene leverandører av svedjerugsåkorn per i dag. Man må gå via nisjeaktører eller entusiastmiljøer. Fordelen med dette er at man støtter mangfoldet av gamle sorter, og ofte får man gode dyrkingsråd på kjøpet fra de entusiastiske frøforvalterne.
Tips for å lykkes med svedjerug-dyrking
Svedjerug skiller seg litt fra moderne korn i dyrkingsteknikk. Her er noen råd for å oppnå et godt resultat:
- Såtid: Svedjerug må sås forrige vekstsesong, altså sommeren året før høsting. Tradisjonelt ble den sådd rundt sankthans (sen juni) i nybrent markno.wikipedia.org. I dag sår mange i løpet av juli eller tidlig august. I Midt-Norge vil det være lurt å så relativt tidlig (senest midt på sommeren) for at plantene skal få utviklet seg nok før vinteren. Et eksempel fra Valdres: der ble kornet sådd i begynnelsen av juli 2018 på ca. 800 moh, og det rakk å buske seg fint utover høstendatsja.no. Du kan gjerne så litt senere i lavereliggende/trøndelagskyst-klima (f.eks. slutten av juli i Malvik), men jo tidligere på sommeren du får den i jorda, desto bedre etablering og overvintring. Unngå likevel å så altfor tidlig på våren – svedjerug trenger langdag/lyse netter OG en kuldeperiode for å gå i aks, så vårsåing samme år vil ikke gi kornskrud (planten vil bare vokse vegetativt første år).
- Såmengde og planteavstand: Svedjerug har eksepsjonelt god buskingsevne, dvs. hvert frø kan sette mange skudd/strånibio.no. Derfor skal såmengden være svært lav sammenlignet med moderne høstrug. Historiske kilder forteller at man kunne så “11 frø under et kalveskinn” eller ca. ett frø per fot (30 cm)nibio.no. I praksis kan du lage rader med 25–30 cm avstand mellom hvert frø (hvis du sår for hånd)datsja.no. Har du frøsåmaskin kan du sikte mot en utsæd rundt 5–10 kg per dekar (50–100 g per 10 m²) – dette virker lite, men planten vil fylle ut rommet. Poenget er at hver plante trenger plass og lys for å best buske seg. For tett såing gir tynne, konkurrerende strå og dårligere resultat. Med riktig tynn såing kan et enkelt såkorn gi titalls aks; det er rapportert om opptil 94 strå fra én plante, med over 50 korn på hvert aksnibio.no – i teorien over 4 700 korn fra ett frø! (Under ideelle forhold har man til og med fått 162 aks fra ett frønibio.no.) Så selv om du bare har noen få hundre gram såkorn, kommer du langt.
- Jord og næring: Svedjerug er robust og nøysom i forhold til jordtype. Den kan dyrkes på mager jord og tåler relativt sure forholdnibio.no. Historisk trivdes den spesielt godt i jorda etter svedjebrenning – aske fra brent barskog ga et næringsrikt, kalkholdig topplag som rugen utnyttetnibio.nonibio.no. Du trenger selvsagt ikke brenne skog for å lykkes i dag, men det skader ikke å gi den litt ekstra næring. En velgjødslet jordlapp (f.eks. med godt kompostert gjødsel eller husdyrgjødsel før såing) vil gi kraftigere vekst. Samtidig bør man ikke overgjødsle med nitrogen; svært høy N-tilgang kan øke risikoen for legde (at stråene knekker/legger seg). Gi moderat gjødsling, omtrent som til høstrug: 1–2 kg N per dekar kan være passe i økologisk sammenheng (f.eks. 50–100 kg/daa med husdyrgjødsel, avhengig av N-innhold). Jordstruktur bør være godt drenert – rug tåler tørke bedre enn de fleste kornslagdatsja.no, men liker ikke vannmettet jord over lang tid. Et luftig moldholdig jordsmonn med pH rundt nøytral er optimalt, men svedjerug klarer seg også under mindre ideale forhold.
- Overvintring: En av svedjerugens store styrker er vinterherdigheten. Den er flerårig og genetisk tilpasset overvintring under nordiske forhold. Når den sås på sommeren/høsten, vil plantene etablere seg (5–6 blader og busking) før frosten kommer. Deretter går de i dvale. Sørg for at spirene har fått noen uker vekst før første hardfrost – derfor er seinest augustsåing anbefalt i kjølige strøk. Et stabilt snødekke over vinteren er ideelt, men svedjerugen tåler også barfrost perioder bedre enn vanlige hvetesorter. I fjellbygder har man sett at rugen kommer “grønn og frisk frem fra snøen” tidlig på vårendatsja.no. Vårstell er som for annet høstkorn: Om det er mye planterester eller ugras tidlig, kan du harve lett eller rufse opp mellom plantene når tele er gått (men ofte trengs ikke dette, da åkeren allerede er etablert). Eventuell ugrassprøyting er sjelden aktuelt/verdig i svedjerug; i økologisk drift vil man uansett ikke sprøyte, og rugen klarer seg bra selv.
- Ugras og konkurranse: Svedjerug konkurrerer generelt meget godt mot ugras når den først har etablert seg. De få plantene busker seg og dekker bakken, og etter hvert rager den høyere enn alt annet. I den spede etableringsfasen (sensommer/høst) kan du luke bort flerårig rotugras i rader om nødvendig, men ettårig frøugras vil som regel kveles ut i løpet av høsten/våren. Fordelen med å så tidlig på sommeren er at rugen får et forsprang på høstspirende ugras. Rug generelt tåler en del tørke og vil med sitt dype rotsystem hente næring og vann bedre enn mange ugrasarterdatsja.no. I økologisk korndyrking anses gamle landkorn som svedjerug som særlig ugrassterke og tilpasningsdyktigebrodogkorn.no. Dermed trenger man lite ugrashåndtering. Pass bare på at om du ser floghavre (lysegrønn stråplante med laus hengende topp), må denne trekkes opp og destrueres umiddelbart – ikke la den frø seg! (Floghavre er karanteneplante, som nevnt.)
- Høyde og legde: Vær forberedt på at svedjerugen blir svært høy. Den kan nå over 2,5 meter under gode forholdnibio.no – langt høyere enn moderne korn. Dette gir en flott åker og høy halmavling, men betyr også at vinden kan få godt tak. På vindutsatte steder kan noe legde forekomme når stråene blir tunge med aks. Historisk løste skogfinnene dette ved å beite ned rugen med buskapen om høsten første åretsigdalmolle.no. Dyrene spiste av de lange stråene før vinteren, slik at rugen startet litt lavere på våren og dermed ikke så lett la seg. Har du husdyr, kan moderat beiting på ettersommeren fungere som «naturlig topping» (ikke spis ned alt, men toppen av plantene). Uten dyr kan man eventuelt klippe/pløye ned noen strå dersom åkeren virker alt for frodig inn i vinteren. Ofte vil likevel rugen klare seg uten større tiltak; i Valdres-eksempelet på 2 meters høyde sto åkeren fint til modningdatsja.no. Sørg uansett for litt le om mulig – en lomme i terrenget eller kantvegetasjon som bryter vinden, slik at ikke hele åkeren legger seg i en høststorm.
- Høsting og etterbehandling: Svedjerug modner gjerne litt senere enn vanlig høstrug, men i Midt-Norge bør du kunne høste i august–tidlig september året etter såing (avhengig av såtid og vekstsesongen). Hold øye med at kornene fylles og begynner å bli harde. Når aksene har fått gyllen farge og begynner å bøye seg lett ned (og stråene gulner nedenfra), er det på tide å høste. Tradisjonelt ble den lange rugen skjært med ljå eller sigd og bundet i nekdatsja.no. Om du dyrker et lite felt kan denne metoden være fin – heng nekkene luftig under tak til tørk og tresk ut kornet når det er knusktørt. (Å treske for hånd kan gjøres ved å slå nekkene mot innsiden av ei tønne eller bruke en liten treskemaskin dersom du har tilgang.) På litt større areal kan du bruke vanlig skurtresker, men du må kanskje kjøre sakte med høy stubb (for å unngå at den tar inn for mye halm). Halmverket kan bli tungt belastet av så lange strå, så juster maskinen deretter. Kornet bør renses for rusk og tørkes ned til ca. 14 % fukt for sikker lagring. Svedjerug har som regel høyt falltall, men ved sen høsting i fuktig vær kan groing i akset forekomme – så ikke vent for lenge dersom værforholdene blir dårlige.
- Bruk av avlingen: Svedjerug kan brukes som mat- og såkorn videre. Til mat brukes den som regel som vanlig rug: man kan male den til sammalt rugmel eller bruke helkorn i matlaging. Mange bakere og hjemmebakere verdsetter svedjerugens unike aroma og høye næringsinnholdnibio.no. Den egner seg svært godt i surdeigsbakst og gir saftige, mørke rugbrødgullimunn.nogullimunn.no. Som helkorn kan svedjerug kokes “al dente” og erstatte ris eller pasta i salater og gryter (derav kallenavnet “rug-ris”)sigdalmolle.no. Halmen er langfibret og sterk – ypperlig til strø, fletting eller som dekningsmateriale i hagen. Og ikke minst: du kan ta vare på noe av kornet som eget såkorn for neste sesong. Da bør du velge ut de beste aksspirene (fra robuste, sykdomsfrie planter) og oppbevare kornet tørt og kjølig frem til såing. På den måten kan du fortsette det gamle kretsløpet og ha din egen lille stamme av svedjerug tilpasset forholdene på gården din.
Til slutt – husk at svedjerug er et historisk kornslag med stor kulturarv. Å dyrke den er ikke bare jordbruk, men også bevaring av genetisk mangfold. Med litt tålmodighet og omtanke kan du lykkes godt, selv i Midt-Norge. Lykke til med dyrkingen!
Kilder:
- NIBIO nibio.no
- Mattilsynet mattilsynet.no
- Agropub/NIBIO agropub.no
- Datsja.no datsja.no
- Ren Mat/Oikos renmat.no
- Sigdal Mølle sigdalmolle.no
- Gullimunn.no gullimunn.no
- Wikipedia no.wikipedia.org
Views: 9
