Hjemmelaget lammerull
Hjemmelaget lammerull er ikke bare et fantastisk tradisjonspålegg med rik og balansert smak, det er også et sunt og økonomisk alternativ til ferdigkjøpte varianter. Ved å bruke rene råvarer som lammelår og lammeside, kan du enkelt kontrollere både krydder og fettinnhold. Resultatet er et pålegg som er proppfullt av smak, uten unødvendige tilsetningsstoffer. I tillegg er det en glimrende måte å utnytte hele dyret på, noe som gjør det både bærekraftig og rimelig. Perfekt til julefrokosten eller som en hverdagsfavoritt på brødskiven!
Ingredienser
- Lammelår (uten bein)
- Lammeside (uten bein)
- 1–2 ss salt
- 1 ts sukker
- 1 ts grovmalt pepper
- 1 ts allehånde
- 1 ts malt ingefær
- 1 ts muskat
- Eventuelt litt gelatinpulver (om du vil ha fastere konsistens)
- Kjøttnål og hyssing eller elastisk nett
Fremgangsmåte
- Skjær kjøttet fra lammelåret og lammesiden i tynne, flate stykker slik at de er enklere å legge sammen. Sørg for at kjøttet ligger jevnt utover, slik at det blir lett å rulle.
- Bland sammen salt, sukker, pepper, allehånde, ingefær og muskat. Dryss kryddermiksen jevnt over kjøttet. Hvis du ønsker en fastere rull, kan du også drysse litt gelatinpulver.
- Start med lammesiden som underlag. Legg kjøttstykkene fra lammelåret oppå lammesiden. Pass på å legge kjøttet slik at det blir jevnt fordelt.
- Rull kjøttet stramt sammen fra den ene langsiden til den andre, som en rullekake. Fest rullen godt med kjøttnål og bind den sammen med hyssing, eller bruk et elastisk nett.
- Kok opp vann i en stor gryte. Tilsett litt salt og eventuelt en løk, gulrot og laurbærblad for ekstra smak.
- Legg lammerullen i vannet og la den trekke (ikke koke) i 1,5–2 timer, avhengig av størrelsen på rullen. Sjekk med en nål eller gaffel at kjøttet er mørt.
- Ta opp lammerullen fra vannet og legg den i en form.
- Legg noe tungt over rullen for å presse den sammen mens den avkjøles. Dette gir en fast og fin lammerull.
Sett den kjølig, gjerne over natten. Når lammerullen er ferdig, kan den skjæres i tynne skiver! 🎄
Views: 146