Denne oppskriften likner på Skrei med bacon. Her har jeg variert en del med tilbehøret, men framgangsmåten er veldig lik.
Ingredienser
Tykke skiver, eller ryggstykke av skrei, ca 200 gram per pers
Salt og kvernet pepper
Olivenolje
Poteter
1-2 gulrøtter
1-2 løk
100-200 gram finsnittet kål
100-200 gram selleristang
1 tomat
Litt bacon
100-150 gram champignon
2 ss smør
Litt persille
Framgangsmåte
Varm ovnen til 200 grader.
Dryss et jevnt lag grovt salt over ryggstykkene. La fisken ligge med saltet på i ca. 20 minutter.
Skyll fisken godt i kaldt vann og klapp stykkene tørr med kjøkkenpapir.
Krydre med salt og litt pepper på begge sider.
Smør et stekebrett eller en passende ildfast form med smør eller olje.
Del løken og surr den i stekepanna til den blir lett gyllen.
Skjær baconet i små biter, la det steke over middels varme til baconet er gyllent.
Del løk, kål og selleristang, i passe biter, og la det surre til de begynner å bli lett gylne i fargen
Smør et stekebrett eller en passende ildfast form med smør eller olje. Lag en seng av grønnsakene og bacon/champignonen, og legg fiskestykkene oppå. Pynt gjerne med tomat.
Bak skreien midt i ovnen i 12-18 minutter, avhengig av tykkelsen på skivene.
Skreien er klar når fiskekjøttet flaker seg delikat ved et lett trykk.
Denne retten smaker fortreffelig med kokte poteter. Vel bekomme 🙂
Skrei med baconsmør på en seng av potetmos, med mye godt tilbehør.
I følge Wikipedia kommer ordet skrei fra det norrøne ordet skreið som betyr fisk som skrider eller vandrer.
Skreien svømmer over lange avstander og oppnår på den måten en bedre kondisjonsfaktor enn torsk som lever stasjonært. Skreiens fiskekjøtt har ekstra mye muskler, god fasthet og et hvitt delikat fiskekjøtt.
Tips: Når man lager mat av så gode råvarer som skrei, så bør råvarene til resten av ingrediensene være av tilsvarende god kvalitet. Det blir for eksempel litt feil å bruke bacon av billigste sort, full av vann og andre tilsetningsstoffer til denne retten.
Dette er en av mine absolutte favoritter. Nam 🙂
Ingredienser
Tykke skiver, eller ryggstykke av skrei, ca 200 gram per pers
Salt og kvernet pepper
Olivenolje
Poteter
2-3 gulrøtter
1-2 løk
Rødløk (kan sløyfes)
Vårløk (kan sløyfes)
1 1/2 dl crème fraîche, matfløte eller melk
2 ss smør
Baconsmør
50 g bacon per person
En solid dæsj smør
2-3 fedd hvitløk
Framgangsmåte
Varm ovnen til 200 grader.
Dryss et jevnt lag grovt salt over ryggstykkene. La fisken ligge med saltet på i ca. 20 minutter.
Skyll fisken godt i kaldt vann og klapp stykkene tørr med kjøkkenpapir.
Krydre med salt og litt pepper på begge sider.
Smør et stekebrett eller en passende ildfast form med smør eller olje.
Legg skivene over på brettet/i formen og drypp over noen gode dråper olivenolje.
Finhakk løken og surr den i stekepanna til den blir lett gyllen.
Skjær baconet i små biter og finhakk hvitløken.
Fres baconet i smøret, la det steke over middels varme til baconet er sprøtt og smøret gyllenbrunt.
Bland inn hvitløk, men ikke bruk for mye varme.
Ferdig saltet og renset fisk, klar til baking.
Kok poteter.
Bak skreien midt i ovnen i 12-18 minutter, avhengig av tykkelsen på skivene.
Lag potetmos mens skreien bakes. Bland gjerne fløte eller rømme sammen med poteter og smør, og krydre med salt og pepper.
Skreien er klar når fiskekjøttet flaker seg delikat ved et lett trykk.
Server med potetmos, bacon, raspede gulrøtter, gyllen løk, noe grønt til, for eksempel ovnsstekt grønnkål.
Nærmer seg servering.
Det smaker fortreffelig med en god champagne eller en frisk tørr hvitvin til. Vel bekomme 🙂
Hjemmelaget fiskegrateng er vel den perfekte restemiddagen. Både mine foreldre og besteforeldre pleide alltid å fryse rester fra fiskemiddager med hvit fisk (særlig torsk og skrei). Når det ble nok restefisk, så laget de fiskegrateng. I tillegg til kokt fisk, kan man også få brukt opp kokte grønnsaker, kokt makaroni, poteteter og rester av hvit saus.
Denne tradisjonen har jeg og min kone Beathe prøvd å føre videre, og servert til våre barn. Også de elsker hjemmelaget fiskegrateng. Min favoritt fiskegratengrett skal være med makaroni, løk, serveres med stekt bacon med smeltet smør, og det skal være muskatnøtt i sausen.
Ingredienser
Torsk, skrei eller annen kokt, hvit fisk, ca 100 gram per person
Løk
Vårløk (kan sløyfes)
Makaroni, ca 20-25 gram per person
Eggehviter fra 2-4 egg, avhengig av antall personer
Smør
Hvetemel
4 dl melk
Salt
Pepper
Muskatnøtt
Griljermel
Framgangsmåte
Lag hvit saus av smør, mel, og krydre med salt, pepper og muskatnøtt.
Rensk fisken, del den opp i små biter, og fjern alt av bein og rester av skinn.
Skill eggene.
Rør inn eggeplommene i den hvite sausen. Pass på at sausen ikke er glovarm, da koagulerer eggeplommene.
Kutt løken i små biter, og stek den på middels varme til den er blank.
Stivpisk eggehvitene.
Rør fisken inn i sausen sammen med makaroni, løk og eventuelt vårløk.
Ha fiskeblandingen over i en ildfast form.
Vend de stivpiskete eggehvitene inn.
Dryss et lag med griljermel over hele formen.
Sett formen inn i ovnen, og stek på 200C i ca 40 minutter.
Server med kokte poteter, raspede gulrøtter, bacon, gjerne med et glass øl eller hvitvin. Vel bekomme!
Jeg heter Hallvard, nordlending bosatt i Trondheim, middels+ opptatt av mat, lager nesten alltid maten helt i fra bunnen av, og veldig glad i å eksperimentere. Jeg lager en blogg mest for min egen husk, og for å kunne dele dersom noen er interesserte.
Kreta 2022
Mine preferanser når det gjelder mat er ganske enkle:
fokus på gode råvarer og kortreist mat
stadig mer økologiske ingredienser
smakfull og sunn mat på hverdager; litt mer kreativitet i helgene
baking er gøy, spesielt med surdeig
Jeg er på stadig jakt etter gode oppskrifter og ideer, og henter mye inspirasjon fra min kone Beathe (derfor Habea), matinteresserte barn, familiemedlemmer og venner, samt andre matblogger.
Oppskriftene finner du i menyen øverst på siden.
Råvarer
Gode råvarer er en forutsetning for å lage næringsrik og smakfull mat.
Matvareindustrien
I de senere årene har vi fått høre mye om store endringer innen matvareproduksjonen, som bl.a. omfatter GMO produkter, labratoriedyrket kjøtt, matvarer basert på larver og insekter. Kreftene som står bak denne «innovasjonen» er de største og mektigste selskapene i hele verden, som ikke nødvendigvis er opptatt av vår helse og vår matforsyning.
EMV
Som alle andre må også jeg handle mat på supermarkedet. Jeg unngår konsekvent EMV-produkter (Egne Merkevarer), selv om de er billigere enn merkevarene. Grunnen til det er at jeg ønsker å ha valgmulighet, i dag og i framtiden.
Hvis ikke vi forbrukere er bevisste, så vil merkevarene forsvinne fra hyllene, litt etter litt. Dette skjer så forsiktig at du kun merker det når et av dine favoritt produkter forsvinner, slik at du blir nødt til å velge et alternativt EMV produkt i stedet.
Hvis vi forbrukere tillater at dette fortsetter, ender vi opp med en situasjon der de store kjedene Norgesgruppen, COOP og REMA eier hele verdikjeden, og kan bestemme prisene og utvalget helt og holdent. Dette tror jeg vil bli et fattig samfunn, og noe jeg ikke ønsker.
Ekte og gode råvarer
Hvis målet er å beholde god tilgang på gode råvarer, bør du og jeg støtte lokale produsenter eller produsenter som er økologisk sertifisert, i stedet for å handle EMV-produkter, ultraprosessert eller langreist mat på supermarkedet.
2 pallekarmer med Rød Solist og Columba ble tømt. Ca 10 kg tilsammen, et greit resultat som kunne blitt mye bedre hvis potetene hadde fått stått lenger. Pallekarmene ble tømt fordi potetene var plantet for tett, noe som kan forårsake ugunstige forhold i pallekarmene. Det var ingenting å si på smaken på potetene.
Fin blanding av Rød Solist og Columba
De frigjorte pallekarmene ble renset, spadd opp, gjødslet med «Hønskit» og kugjødsel, og kalket.
Følgende sorter ble plantet:
Pallekarm 1
Mangold, som var sådd et par uker tidligere, ble flyttet fra murbøtter til pallekarmen.
Gulrot fra Solhatt
Pallekarm 2
12 agurkfrø
Gulrot fra Nelson Garden
Murerbøttene
Spinatfrø ble sådd i alle 4 murerbøttene
SpinatMangold og gulrot fra SolhattAgurk og gulrot fra Nelson Garden
Om såing i juli, der tanken er å sette opp en hagetunnel i starten av august.
Agurker trenger omtrent 50-70 dager fra såing til høsting, avhengig av sort. Hvis det er en grei sommer og mild høst, kan det være mulig å så agurkfrø i juli og fortsatt få en avling. Å sette opp en hagetunnel kan forlenge vekstsesongen betydelig, noe som gjør det mulig å dyrke agurker selv om du sår dem litt sent.
Mangold er en hardfør og relativt raskt voksende grønnsak som er godt egnet for sen såing og kan trives godt i en hagetunnel. Mangold vokser raskt og kan høstes innen 50-60 dager etter såing.
Gulrøtter kan dyrkes i en hagetunnel for å forlenge vekstsesongen og beskytte mot ekstreme værforhold. Selv om juli er litt sent å så gulrotfrø utendørs i noen klimaer, kan en hagetunnel bidra til å skape de optimale forholdene for sen vekst.
Å dyrke spinat i en hagetunnel er en utmerket måte å forlenge vekstsesongen og sikre en jevn forsyning av denne næringsrike grønnsaken. Spinat er en av de mest kuldetolerante bladgrønnsakene, noe som gjør den ideell for sen såing og vekst i en hagetunnel.
18 juni
Om høsting av grønnsaker
Grønnkål
Grønnkål kan høstes på ulike stadier gjennom vekstsesongen, avhengig av dine preferanser og hvordan du ønsker å bruke den. Her er noen generelle retningslinjer for når du kan høste grønnkål:
Tidlige blader
Modne blader
Etter frost
Ca. 30 dager etter såing
Ca. 60-70 dager etter såing.
Etter en lett frost.
Unge, møre blader.
Større, modne blader.
Bladene blir søtere
Perfekt for salater og som babygrønnkål.
Bra for koking, damping, smoothies og steking.
Samme måte som modne blader, men smaken er ofte forbedret.
Sukkererter
Sukkererter kan plukkes når belgene er fyldige, men fortsatt unge og sprø. Dette skjer vanligvis 60-70 dager etter såing, men det kan variere avhengig av vekstforholdene. Her er noen tegn på at sukkerertene er klare til å plukkes:
Størrelse og fyldighet: Belgene skal være fyldige, men ikke overmodne. De skal fortsatt være sprø og lette å brekke. Frøene inni: Frøene inni belgene skal være små og ikke helt utviklet. Hvis frøene er store og buler ut, er belgene overmodne. Farge: Belgene skal ha en frisk, grønn farge uten tegn til gulning.
Rød Solist (Juno)
Rød Solist, også kjent som Juno, er en svært tidlig sort. Denne sorten blomstrer vanligvis 4-6 uker etter planting, avhengig av vekstforholdene. I Norge kan Rød Solist begynne å blomstre i løpet av mai eller tidlig juni, forutsatt at de ble plantet tidlig på våren.
Som med andre tidlige sorter, kan du begynne å høste nye poteter omtrent samtidig med blomstringen, men for å få større og mer modne poteter kan det være lurt å vente litt lenger, til plantene begynner å visne.
Columba
Columba er en tidlig sort, og den blomstrer vanligvis rundt 6-8 uker etter planting, avhengig av vekstforholdene. Blomstringstiden varierer, værforhold og jordkvalitet. I Norge kan Columba-potetene begynne å blomstre i løpet av juni eller juli, gitt at de ble plantet tidlig på våren.
Blomstringen er en god indikator på at knollene begynner å utvikle seg, men det er viktig å merke seg at tidspunktet for innhøsting kan variere. For Columba kan du begynne å høste nye poteter når plantene blomstrer, men for fullvoksne poteter bør du vente til bladene begynner å visne.
Nansen
Potetsorten Nansen er en middels tidlig sort. Den blomstrer vanligvis 8-10 uker etter planting, avhengig av vekstforholdene som klima, vær og jordkvalitet. I Norge kan Nansen-poteter begynne å blomstre i løpet av juli hvis de ble plantet i mai.
Nansen-potetene kan høstes når plantene blomstrer for å få nye poteter, men for fullmodne poteter bør du vente til plantene begynner å visne og bladene gulner. Dette skjer typisk et par uker etter blomstringen.
Kerr’s Pink
Potetsorten Kerr’s Pink, ofte kalt Kers Pink, er en sen sort. Denne sorten blomstrer vanligvis 10-12 uker etter planting. I Norge kan Kers Pink-potetene begynne å blomstre i løpet av juli eller august, avhengig av når de ble plantet, vanligvis i mai.
Kers Pink-potetene er kjent for å ha en lengre vekstsesong, så for å få fullt utviklede poteter bør du vente til plantene har fullført blomstringen og begynner å visne, noe som kan være sent på sommeren til tidlig høst, ofte i september eller oktober. Dette gir knollene tid til å nå full størrelse og utvikle den beste smaken og teksturen.
15 juni
Blanding av regn, sol og varierende temperaturer siste uke.
Innhøsting
1 kg poteter, mest Colomba noe Rød Solist
250 gram spinat
1 løk
1 hvitløk
4 sukkererter
Status
Mangold har endelig kommet seg
Poteter, spinat, grønnkål har allerede blitt høstet
Sukkererter, løk, ca halvparten av hvitløk ser veldig bra og lovende ut
Jordbær, sellerirot, blomkål, brokkoli og squash er kjøpt inn og plantet ut. Noe va dette ser bra ut
Vårløk ble forsøkt, men fungerte ikke
Plantet ny batch med mangold i potetkasse og i potter
Flyttet tomatene ut pga fluer. Usikker på hvordan det går
5 Romanesco planter og 3 grønnkål hentet fra gården og plantet i det nye bedet, som et eksperiment.
Kers PinkSolsikker, jordskokk og gulrotColumbaRød SolistGulrotBlomkål og brokkoliHele vesthagenLecabedet
26 mai
Fortsatt varmt og godt vær, over 25 grader. Det vokser godt.
Status:
Mangold har ikke kommet. Har derfor erstattet med knollselleri, vårløk, spinat og sukkererter.
Poteter vokser veldig bra
Gulrota kommer seg sakte med sikkert
Rødbeter sånn midt på treet. Muligens var frøene gamle og spirte ikke så bra.
Hvitløk ser veldig bra ut. Blir spennende å følge med
Grønnkål vokser fortere enn forventet. De må kanskje plantes om slik at de får bedre plass
Jordbær kjøpt inn som et eksperiment, og plantet i potter
2 blomkålplanter hentet fra gården og plantet i potter, også som et eksperiment.
Gressløk, løk, rødbeter og sukkererterHvitløk og salatNytt bed, plantet mer spinat og sukkererter, og vårløkPotet, grønnlkål, rødbeter, jordbær og blomkålLøk og rødbeterPotetPotetGulrotJordskokk, solsikke og gulrotLøk og hvitløkPotet bak garasjenTomatplanter
20 mai
Fint vær i dag, og bra med regn i går.
Har vannet alle grønnsakene godt, og jobbet en del med grønnsakene som har kommet kortest:
Spinat, sådd på flere steder
Stangselleri, erstattet med knollselleri. Blir spennende å se om de blir modne i år
Mangold, sådd på flere steder
Litt tålmodighet med gulrota. Satser på at den kommer seg.
Forøvrig:
Arbeidet opp store deler av Leca-bedet. Sådd sukkererter, mangold og spinat. Plantet ringblomst og blomkarse i forkant
Satt opp voksetråder til sukkerertene på vestsiden av huset (ved alle pallekarmene)
«Revamp» av LecabedSukkererter med voksetråder, knollselleri i forkant
18 mai
En hel uke med 20-25 grader mens vi har vært i Nord-Norge. Plantene har fått noe vann av snekker Kim ila uken, men de så ganske tørste ut.
Mange av grønnsakene ser veldig bra ut. De som har kommet kortest er:
Gulrot
Spinat
Stangselleri
Mangold
Disse må følges opp i dagene og ukene framover.
Tomat, 80 cm +Poteter, Kers Pink bak garasjenHvitløk, 50 cm +Solsikke og gulrotRødbeter, 5 cmSukkererter, 20 cm +Grønnkål, 25 cm +Poteter Columba, 30 cm +Løk, 40 cm +
5 mai
Fortsatt nydelig maivær, sol og 18 grader. Dette været har holdt seg nesten en hel uke.
Våronna er ferdig pr i dag. Alle 10 pallekarmene er fylt opp.
Satte kers-pink poteter i de to pallekarmene bak garsjen. Delte settepotetene i to før setting. Dette skal gi dobbel avling i følge de som kan dette (se denne videoen)
Vannet alle pallekarmene og Leca-bedet godt.
Tomatplantene har vokst kraftig, er 50-60 cm høye
Planter som har tittet fram, kommet opp av jorda:
60-70 hvitløk
45-50 løk
15-20 potet
20-25 gulrot
25-30 rødbet
7 grønnkål
7 sukkererter
2-3 spinat
1-2 mangold og selleristang (usikker)
Potet, Kers-pink bak garasjenSolsikke og GulrotHvitløk og LøkSangselleri, Mangold, Spinat og SukkererterPotet, Nansen og GrønnkålGulrotPotet, Rød solist og NansenPotet, ColumbaLøk og RødbeterLeca-bedet: Gressløk, Løk, Mangold, Sukkererter, Spinat, Purreløk og HvitløkTomat, Pomodoro og Green Tiger
1 mai
Nydelig maivær, sol og 18 grader.
Plenen møt sør-øst har blitt mye grønnere
Plantet solsikkefrø og gulrotfrø i pallekarmen i oppgangen.
Vannet alle pallekarmene og Leca-bedet godt.
Flyttet tomatene over i en selvvanningskasse som skal romme 10 liter, la på ny jord, med knust eggeskall og hønsegjødsel
De første potetene tittet opp
Ca 20 gulrotspirer, 15 rødbeter, 30 løk, og 50 hvitløk har kommet opp av jorda
28 april
Fint vær i dag også, ikke frost i natt. Hvitløk og løk vokser bra.
Tomater trenger kalsium og nitrogen før blomstringen.
Kalsium: Eggeskall er ren kalsium, og en fin måte å tilføre kalsium til jorda. Tomatplanter er veldig glad i eggeskall. Jeg knuste eggeskall i kaffekverna, og fikk et fint pulver som ble strødd på tomatplantene.
Nitrogen: kugjødsel eller hønsegjødsel er gode kilder til nitrogen. De tilfører ikke bare energi til selve planten, men også til mikroorganismene i jorda. Urin er også en god kilde til nitrogen.
Plantet løk, mangold, sukkererter, spinat og purreløk i bedet på sørvest-siden. Hvitløken på denne siden ble plantet i fjor høst og ser bra ut.
27 april
Bedre vær nå etter en periode med kalde netter, ned mot minus 4-5. I følge yr så skal det fine vårværet holde seg noen dager nå.
7 pallekarmer er klare per i dag, med plastlokk for å gi drivhuseffekt
Rødbeter og løk
Hvitløk og løk
Poteter Columba
Poteter Rød solist og Nansen
Gulrot
Sukkererter, spinat, mangold, selleristang
Grønnkål og potet Nansen
Hvitløken vokser veldig bra, stenglene er 14-15 cm høye pr i dag
Løken begynner å komme til syne (ca 15 løk har tittet opp)
2 bitte små rødbeter
3 nye tomatplanter av type pomodoro ble kjøpt inn 23 april. De vokser svært bra.
Fra Lars Bjarte Myren: «Pomodoro er en ranketomat som vokser jevnt og trutt hele sommeren. Så de må ha en snor som du binder de opp etter hver som den vokser. Tyver må også fjernes.»
I år startet jeg på ny frisk, enda tidligere enn i fjor, med 7 toetasjers pallekarmer, en liten potetåker, helt ny jord og helt nye frø og settepoteter.
Pallekarmene ble plassert på et sted med middels bra solforhold. En del høye trær og hus som skaper noe skygge, noe som var en usikkerhetsfaktor. Adressen vår er Ugla, som ligger på øvre Byåsen i Trondheim, ikke det mest optimale stedet for grønnsakdyrking i Trondheim.
Knutekål og rødbeter, 3 uker etter såing. Det gikk tregt i starten pga mye kaldt vær.
Hver pallekarm ble fylt med 12 stk 40-liters sekker økologisk basert og gjødslet plantejord. I pallekarmene sådde/plantet jeg følgende:
3 pallekarmer med poteter (tre sorter: mest Asterix og Arielle, en Nansen settepotet)
1 pallekarm med diverse – hvitløk, jordskokk og poteter.
Alt av frø, knoller og settepoteter er økologisk. Mesteparten kom i jorda 5 mai, dvs. samme dag som tela forsvant på tomta vår.
Stell
De første 6-7 ukene fikk plantene daglig stell, med vanning, luking og tynning der det var nødvendig. Jeg gjødslet litt etter 4 uker. Det er ikke brukt noen beskyttelse mot skadedyr, hverken sprøytemiddel eller plastduk. Fordi jorda var helt ny var det svært lite ugress.
Rundt St. Hans dro jeg på ferie og var borte i nesten 4 uker. Hagbart, en nabo passet på grønnsakene et par av ukene før han også dro på ferie.
Grønnsakhagen den 23 juni, 6 uker etter planting.
Høsting
TODO!
Dele erfaringene
spesielt vellykkede resultater
Tips og råd
Første høsting, 20 juli
Da jeg kom hjem fra ferien den 20 juli hadde grønnsakene vokst noe voldsomt.
Rødbeter og gulrot, 20 juli
Diversekassa holdt nesten på å sprekke. Jeg valgte derfor å høste alle potetene der, dvs. avlingen fra 2 Asterix, 2 Arielle og 1 Nansen settepotet etter 10 uker. I tillegg tynnet jeg gulrot, rødbeter, knutekål og hvitløk.
Resultatet var overveldende.
Nesten 80 poteter, dvs. ca 16 nypoteter pr settepotet, de fleste av flott størrelse
Fin størrelse på gulrot, rødbeter og hvitløk
Grønnsakene var utrolig smakfulle. Det tyder på gode forhold, med vann, temperatur og næring (gjødsling)
Første avling
Utfordringer og forbedringer
Jeg fikk kålsommerfugl på min knutekål. Dette medførte redusert avling og redusert størrelse på knutekålene. Se denne siden for forklaringer og tiltak.
Skrei er en type torsk som vandrer årlig fra Barentshavet til gyteområdene langs kysten av Nord-Norge, spesielt i områdene rundt Lofoten og Vesterålen.
Skrei er kjent for sitt faste og hvite kjøtt, og den er et ettertraktet matfisk. Den er en delikatesse på grunn av sin gode smak, og kan anvendes på svært mange måter. Skrei fanges vanligvis fra januar til april under gytesesongen. Skrei er villfisk, og en god kilde til næringsstoffer som proteiner, omega-3-fettsyrer, vitaminer og mineraler.
Skrei er viktig for kystsamfunnene i Nord-Norge både historisk og økonomisk. Fisket etter skrei har vært en viktig tradisjon i generasjoner, og det har stor betydning for lokalsamfunnene langs kysten.
All skrei er torsk, men ikke all torsk er skrei
Denne retten er kanskje ikke typisk nordnorsk, men svært velsmakende.
Ingredienser
Hovedrett
Tykke skiver, eller ryggstykke av skrei, ca 200 gram per pers
Salt og kvernet pepper
Olivenolje
1 ss rogn eller 70-100 gram renskede reker per pers (kan sløyfes)
Champignon eller annen sopp (kan sløyfes)
Kokte eller saltbakte poteter (kan varieres)
Skrei med godt tilbehørSaltbakte poteter
Saus
1 løk evt2-3 sjalottløk
2 dl tørr hvitvin
0,5 dl fløte
200 g kaldt smør i terninger
salt og kvernet pepper
1 liten bunt gressløk eller persille
Framgangsmåte
Hvitvinssmørsaus
Finhakk løken og surr den i stekepanna til den blir lett gyllen.
Ha løk og vin over i en kasserolle og la det koke inn til det gjenstår omtrent 0,5 dl væske.
Tilsett fløte og la det koke et snaut minutt.
Pisk inn smøret litt etter litt. Pass på at du pisker hele tiden og hold sausen rundt kokepunktet. Sausen kan skille seg hvis den blir stående å koke.
Smak til med salt og pepper.
Tilsett hakket gressløk/persille og evt rogn rett før servering.
Hovedrett
Varm ovnen til 200 grader.
Skyll skreiskivene godt i rennende kaldt vann. Fjern eventuelle blodrester.
Krydre med salt og litt pepper på begge sider.
Smør et stekebrett eller en passende ildfast form med smør eller olje.
Stek sopp i en stekepanne med rikelig smør, og krydre med salt og pepper. Legg soppen som en seng helt nederst i formen (valgfritt)
Legg skivene over på brettet/i formen og drypp over noen gode dråper olivenolje.
Hvis du har ferske reker, rensk dem, og dander dem pent runt fiskestykkene i formen. Ta vare på rekeskallene til en gang du skal lage fiskesuppe. Frys dem eventuelt. (valgfritt)
Bak skreien midt i ovnen i 12-18 minutter, avhengig av tykkelsen på skivene.
Skreien er klar når fiskekjøttet flaker seg delikat ved et lett trykk.
Hvis du ikke bruker fileter, dra av skinnet. Fjern gjerne bein også – uten å ødelegge fiskestykket før servering.
Dryss persille eller gressløk over fisken rett før servering
Server gjerne med noen smakfulle minitomater, poteter og en frisk tørr hvitvin til. Vel bekomme 🙂